Grunnvollene ryster

”Jeg så på jorden – den var øde og tom, og på himmelen – dens lys var borte. Jeg så på fjellene – de skalv, og alle haugene bevet. Jeg så – det fantes ikke et menneske, og alle fugler under himmelen var fløyet. Jeg så – det fruktbare land var blitt ørken, og alle byene var revet ned…” Jer. 4.23-26

Profeten Jeremias visjon er skremmende, og i dag griper den mer fatt i oss enn på lenge. I møte med global oppvarming, tsunamier, og tørke, har disse ordene fått fornyet aktualitet. Kraften i Jeremias ord ligger i at de beskriver det som kan bli fysiske og historiske realiteter. Vi står ansikt til ansikt med historiens ende som en reel trussel. Ordene til Jeremia er tegner et bilde av en mulig fremtid, en fremtid som før eller siden kan innhente oss.

Bibelen taler i et særegent billedspråk om verdens begynnelse og ende, men sett i lys av de mange krisene som har rammet verden det siste tiåret, er det ikke lenger bare en mytologisk tale fra en religiøs forestillingsverden. I dag er det vitenskapsmenn som er de fremste domsprofetene som forkynner at verdens ende venter som et resultat av klimaforandringene. Trusselen fra terror og økonomisk kollaps forsterker bare denne senmoderne endetidsforventningen.

”Grunnvollene ryster”(The Shaking of the Foundations), dette er tittelen på en prekensamling fra 1955 av den tysk- amerikanske teologen og filosofen Paul Tillich. I den første av disse prekenene, som bærer samlingens navn, tar Tillich utgangspunkt i Bibelens profetord og bruker disse for å kaste lys over verdenssituasjonen ti år etter andre verdenskrig. Den gang var det trusselen fra en altutslettende atomkrig som var overhengende, og Tillich brukte profetens ord til å advare mot menneskets mulighet for å utslette seg selv og alt liv.

Et hovedpoeng for Tillich er vitenskapens tveeggede sverd, på den ene siden er det den som har frembrakt atomvåpen, men samtidig har den en profetisk funksjon i å advare mot trusselen de utgjør. Tillich skisserer slik vitenskapsfolk som vår tids profeter.

Situasjonen i dag er en annen, i og med at den kalde krigen er over, men profetordet og temaet for prekenen har likevel en fornyet aktualitet i dag da vi står ovenfor trusselen fra en altutsettende klimakatastrofe. Det er dette som er utgangspunktet for klima- toppmøtet i København.

Tillich analyse av vitenskapens destruktive potensial gjelder også i dag, det er den teknologiske utviklingen som har lagt grunnen for menneskeskapte klimaendringer. Men vitenskapen og den teknologiske utviklingen har, som Tillich påpeker, ikke bare en destruktiv funksjon, den har også et profetisk kall til å advare oss om faren ved klimaendringene. I tillegg har vitenskapen i dag også et frelsende potensial, i og med utviklingen av fornybar energi, som kan bidra til å løse klimakrisen.

Menneskets mulighet til å innvirke på de grunnleggende betingelsene for alt jordisk liv, fører med seg et moralsk ansvar for å en bærekraftig forvaltning av jordens ressurser. Spørsmålet er om verdens ledere er dette ansvaret bevisst i tilstrekkelig grad.

Bibelens profetier stopper ikke med ødeleggelse og dom, den endelige visjonen for vår fremtid, er forestillingen om en ny himmel og en ny jord. I dette ligger det for oss en forventning og et håp om en fremtid der den økologiske balansen blir gjenopprettet, og en tro på at livet seirer over de destruktive kreftene.

Men menneskets mulighet for å ta del i denne fremtiden er betinget av hvordan det forvalter det livet det er gitt, hvis vi fortsetter vår rådrift på den naturen som vi selv er en del, vil livet og fremtiden tas fra mennesket. Livet selv vil til slutt bringe tilbake balansen i naturen, med eller uten oss. Dette er den rystende sannhet som vår tids profeter bærer vitnesbyrd om.