tog i natten

september 5, 2011 av Ivar Bu

det glir et tog

gjennom natten

på vei

mot siste stopp

gjennom landet

glir det frem

med slank og buktet kropp

og livene som bæres med

på vei mot ukjent mål

noen kjemper

noen finner fred

før toget

når siste stopp

Bli den første til å like denne artikkelen.

Publisert i Dikt | 1 kommentar

den september 6, 2011 kl. 4:49 pm | Svar predikeren

Her er det underfundige tanker i poetisk drakt.
Spennende å stanse ved, hvile litt og la ordene blomstre litt i hjertet.

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (obligatorisk) (Address never made public)

Navn (obligatorisk)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Log Out / Endre )

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Log Out / Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Log Out / Endre )

Kobler til %s

Grace by Paul Tillich

Grace strikes us when we are in great pain and restlessness. It strikes us when we walk through the dark valley of a meaningless and empty life... Sometimes at that moment a wave of light breaks into our darkness, and it is as though a voice were saying: "You are accepted. You are accepted, accepted by that which is greater than you, and the name of which you do not know."
Kategorier
- Dikt (26)
- Kirke (13)
- Prekener (4)
- Religionsfilosofi (17)
- Samfunn (11)
- Sitat (1)
- Skråblikk (7)
- Tanke (18)
- Teologi (24)
- Tillich (1)
- Uncategorized (2)
Siste innlegg

Siste kommentarer

	predikeren on Grunnvollene ryster
	Andrea Nornes on lengsel
	predikeren on tog i natten
	Ivar Bu on Teopoetisk manifest
	Tor Magne Nesvik on Teopoetisk manifest
	Ragnhild on Videodømming i fotball NÅ…
	Teo&Tao on Presters tro og ikke-tro