Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Skråblikk’ Category

intellektuelle posører
kledd i sine fineste ord
påfugler som blåser seg opp
strutter med fjærene
kurtiserer et publikum
som følger hver bevegelse
forført av fremmedord
og referanser
til intellektuelle posører
Reklamer

Read Full Post »

Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder, og gi meg å frykte og elske deg alene. Amen.

Da jeg vokste opp visste jeg at disse ordene var sanne, jeg var en synder og jeg kjente lysten til det onde i mitt hjerte. Mitt svik gikk ikke først og fremst på mine gjerninger, for jeg var en snill og lydig gutt, jeg var sjenert og gjorde ikke mye utav meg, men jeg visste at jeg bar på egoisme og forbudte tanker.

Disse ordene synes fjerne nå, det er sjelden denne syndsbekjennelsen brukes i kirken i våre dager, selv om det ikke er så lenge siden den ble erstattet med «mildere og snillere» bekjennelser.

Ordet synd har vist seg å være problematisk for mennesker i vår kultur, det er et ord som forbindes med mørkemenn og en moralistisk fordømmelse av seksuelle minoriteter. Enkelte har derfor argumentert for at det er på tide å slutte å bruke dette ordet synd, i alle fall i en puritansk og pietistisk betydning.

Det ser ut til at ordet synd blir værende i kirkens vokabular, men meningen og bruken av ordet har endret seg. De siste tiårene har det gradvis skjedd en forskyving i kirken fra et fokus på individuell synd, til den kollektive synden. Fra seksualiteten til sosialetikken.

I dag handler ordet synd, slik det brukes i kirken, ikke lenger om hva mennesker gjør i senga eller hvem de har sex med. Det handler først og fremst om rettferdighet, miljø og forholdet til de fattige og undertrykte.

Den sosialetiske forståelse av ordet synd finner inspirasjon i «frigjøringsteologien» fra Sør-Amerika, der en marxistisk lesning av evangeliene spredte seg blant de fattige og undertrykkende. Denne teologien kom etter hvert også til den norske kirke, og har inspirert flere av kirkens ledende teologer.

Slik har det skjedd en vridning i kirken fra det konservative og borgerlige, til sosialetisk radikalisme. Den folkelige myten om mørkemenn og konservatisme er derfor ikke representativ for presteskapet i den norske kirke i dag. I hovedsak befinner presteskapet seg på den politiske venstresiden og det er en sosialetisk forkynnelse som dominerer kirken.

Det er altså ikke slik at synden har forsvunnet ut fra kirkens forkynnelse, den har isteden gått fra å være fokusert rundt menneskets seksualitet til å bli fokusert om sosial rettferdighet.

Kanskje kan dette sies å være mer i tråd med Jesu forkynnelse og budskap, men forkynnelsen står likefylt i fare for å bli moralistisk. Men det finnes også en sammenheng med at helvete og fortapelsen har forsvunnet fra kirkens forkynnelse, for å bli erstattet med prekener om klimakrise og sosial urettferdighet.

Der dyneløfting før var en del av kirkens forkynnelse er det i dag bilpanseret og søppel-lokkene som løftes for å kontrollere om mennesker lever opp til den sosialetiske standarden. Problemet er bare at moralismen synes å virke mot sin hensikt, de aller fleste kjenner på motstanden mot moralens pekefinger, enten det gjelder hvem de deler seng med eller hvilken bil de kjører.

Read Full Post »

Sjakk er et spill med 32 brikker på et brett med 64 felt, det er verdens mest utbredte og populære brettspill, og det har en mer innholdsrik historie enn noe annet spill.
 
I spillenes verden er sjakken selve kongen, det handler om langt mer enn tidsfordriv og underholdning. Sjakk er et spill som befinner seg i en annen dimensjon enn Ludo eller Monopol, og det har en kompleksitet som ingen andre spill kan måle seg med.
 
Det sies at antall mulige kombinasjoner av trekk overstiger antallet atomer som det finnes i universet. Denne ufattelige kompleksitet gjør at spillet står som den ytterste prøve for menneskets rasjonelle evner.
 
De store sjakkmestrene blir sett på som genier fordi de mestrer kunsten å tenke strategisk og analytisk til sinnets yttergrense. Sjakken er en prøve når det gjelder hukommelse og logiske resonnement, og stormestere som Magnus Carlsen har internalisert sjakkspillet i slik at de kan spille flere parti i blinde samtidig, og ha oversikten over tusenvis av ulike stillinger.
 
Den mest elementære del av sjakken består i spillets materielle side, altså brikkene og brettet som utgjør selve utgangspunktet for spillet. I likhet med livet har altså sjakk en materiell side, og denne materialiteten er en forutsetning for spillet.
 
Likevel forutsetter denne materialiteten bevissthet for at spillet skal få liv, uten bevissthet er sjakk og livet meningsløs størrelser. I det materien blir gjenstand for bevissthet, aktualiseres livets og sjakkens uendelige potensiale og muligheter. Denne bevisstheten finnes heller ikke i et tomrom, den er knyttet til kropper som fungerer som instrumenter for bevisstheten, som kan bevege materien og spillets brikker.
 
I likhet med livet utspiller sjakken seg i tid og rom. Spillet selv foregår i et tredimensjonalt rom og bestående av spillerne og sjakkspillet, der brikkene flyttes i et todimensjonalt plan. Samtidig foregår spillet gjennom en utstrekning av tid som gjør forandringer i spillets posisjon mulig. Slik sett kan sjakken forståes som en representasjon av livet, som kan defineres som materiens bevegelse gjennom tid og rom.
 
Materialitet, tid og rom, bevissthet og kropper er likevel ikke nok, livet og ethvert spill krever struktur når det gjelder ordning av materien. Det er først når denne strukturen og spillets regler er etablert, at spillet kan ta til.
 
På samme måte forutsetter naturen en regelmessighet for at livet skal være mulig. Den som tror at frihet er fravær av strukturer tar feil, den absolutte frihet er i virkeligheten ufrihet, fordi det er umulig å orientere seg i en verden uten strukturer. For et menneske som ikke kjenner spillets regler, fortoner sjakk seg som meningsløst, og det vil fort miste interessen for brikkene og brettet.
 
Spillets regler skaper en mulighet for bevegelse og utfoldelse innenfor spillets rammer. I sjakk har de ulike brikkene hver sine muligheter og begrensninger, det er derfor et spill som diskriminerer mellom de ulike brikkene. På samme måten finnes det i livet hierarkier og ulike nivåer av kompleksitet. Bøndene har ikke samme bevegelsesfrihet som dronningen, og slik er spillet grunnleggende udemokratisk.
 
Det er selvsagt mulig å klage over spillereglene, men det er ikke mulig å oppnå en fullstendig likestilling mellom spillets ulike brikker. Det finnes hierarkier, med ulike roller, posisjoner og stillinger både i livet og i sjakken.
 
Alternativet til denne strukturen er revolusjon eller reformasjon av spillets regler, men faren ved revolusjon er alltid kaos og at spillet mister sin gjenkjennbare struktur. Ethvert spill er slikt grunnleggende konservativt, noe som kan gjenkjennes i samfunnets ulike institusjoner. Dess større og mer komplekst spillet er, dess mer konservativ blir institusjonene som regulerer spillet, dette er tydelig både innenfor sjakk og innenfor kultur og religion.
 
Innenfor disse rammene, som utgjøres av spillets regler og materialitet, finnes det et uendelig potensiale og frihet for valg som gjør at spillet kan oppleves som en lek, selv om det også kan være dødsens alvor, i spillets avgjørende faser. Det finnes alltid en mulighet for å miste dronningen eller å bli satt sjakk matt, både i spillet og i livet.
 
Sjakk er et spill mellom to personer. På samme måte er livet et spill av relasjoner, disse relasjonene etableres gjennom sosial kontakt, og tar sin form som sosiale kontrakter, der det finnes en felles forståelse for spillets regler. Uten en slik felles forståelse blir det umulig å forholde seg til hverandre. Det hjelper lite at Magnus Carlsen sitter på den ene siden av sjakkbrettet, hvis det sitter en trassig treåring som feier brikkene av brettet på den andre siden.
 
I samfunnet sosialiseres vi til å bli kjent med spillets regler, dette er de kulturelle normene som regulerer menneskelig adferd. På samme måte må enhver sjakkspiller lære spillets regler for å kunne forholde seg til motspilleren på en adekvat måte. Hvis denne sosialiseringen skjer tidlig, kan selv et barn læres å mestre spillets kompleksitet, men et menneske kan aldri bli utlært hverken i sjakk eller i livet.
 
Den som er besatt av tanken på seier eller nederlag, vil ofte miste synet for spillets muligheter, og bindes av sine egne tankemønstre, det er når en mister seg selv i spillet, at en kan se brettet med friske øyne, uten angsten for nederlag. Det er fort gjort å overse mulighetene som ligger åpne når en er fastlåst i sine egne planer, istedenfor å betrakte spillet trekk for trekk, og å se de muligheter og begrensninger som åpenbares i hver situasjon.
 
Gjennom våre relasjoner blir vi gitt livet, relasjonen til den andre er slik en forutsetning for spillet. I sjakk blir relasjonene mellom spillerne forstått som en konkurranse der det gjelder å overvinne motspilleren. I livet illustreres dette gjennom kampen for den sterkestes rett, fra et evolusjonært perspektiv kan livet selv betraktes som en konkurranse om overlevelse. Samtidig er det like grunnleggende at spillet skjer gjennom samspill, det kan også betraktes som en dans, der vi er medspillere mer enn motspillere, der vi gjennom spillet får frem det beste i hverandre.
 
Ethvert spill krever øvelse, dette gjelder både sjakk og alt annet i livet, men det kreves også noe mer, den som vil komme noen vei i livet eller i sjakken må hengi seg til spillet i lidenskap. Den som stiller seg likegyldig til spillet vil heller aldri mestre det. Ethvert spill og livet selv krever derfor en evne til innlevelse, som en forutsetning for å oppdage spillets og livets gleder.
 
Det mest grunnleggende er derfor ikke det lineære perspektivet som kan sies å være spillets teleologi, spillets eller livets mål. I det den ene parten har vunnet er spillet over, men selve spillet skjer i relasjonen mellom spillerne, og det er også her gleden over spillet finnes. I det spillet er ferdig er spenningen utløst. Spillets dypeste mening finnes derimot prosessen, i selve spillet, i bevegelsen mellom spillets ulike brikker. Det er dette som gir livet og spillets sin intensitet og verdi, innenfor spillets rammer og forutsetninger.
 
Ditt trekk!

Read Full Post »

bøkene kaller

noen ganger kaller de på meg
bøkene fra bokhyllene
de sier til meg
ta meg ut
løft meg frem
mellom mine permer
finnes det seg en venn
et speil der du kan se deg selv
skjult i en gåte

Read Full Post »

mirakelmedisin

eg har feber
eg e syk
snørret renner
kaldt og mykt
kan du koka
ein mirakelmedisin
så feberen forsvinner
og eg blir frisk og fin

Read Full Post »

Nyvasket sengetøy

å legge seg i nyvasket sengetøy
kjenne det utstrekte lakenet
som bærer min kropp
puten som varsomt løfter mitt hode
dynen som favner rundt meg
det kalde og rene sengetøyet
som enda ikke har tatt imot
min varme
slik at det selv kan gi meg varme
dette er mitt vern i natten
rustningen som beskytter min kropp
på vei inn i drømmen

Read Full Post »

Det er 10 år siden min gamle mormor døde. Hun var den eneste av mine besteforeldre som jeg opplevde å møte, så jeg har mange sterke minner som knytter seg til henne. Likevel ble jeg overrasket da hun steg frem fra underbevisstheten akkurat i går, på Black friday, den svarte fredagen.

Mormor var et av de mest kristelige og gavmilde menneskene det er mulig å tenke seg. Hun gav det meste av minstepensjonen sin til kristne organisasjoner, misjon og andre gode formål, og hun brukte nesten ikke penger på seg selv. Slik sett er det er rart at hun meldte seg i går, på Black Friday, som på mange måter handler om det motsatte av generøsitet og gavmildhet, altså grådighet og eiesyke.

Men mormor haddde et karaktertrekk som slår inn på dager som dette. Hun elsket å handle på salg, og jeg må erkjenne, eller rettere sagt bekjenne, at jeg bærer i meg dette karaktertrekket som en arv fra mormor.

I møte med salg og store tilbud, vekkes kjøpelysten i meg, og jeg kan kjenne på rusen av å finne de største tilbudene, står det 50% avslag på en vare så er det bra, står det 60% er det veldig bra, og står det mellom 70% så er det ekstatisk. Jeg prøver å motstå denne lysten som vekkes i meg, men jeg må bekjenne at jeg alt for ofte faller for fristelsen til å kjøpe noe som jeg stengt tatt ikke trenger.

Jeg synes det derfor er interessant å prøve å forstå dette på et psykologisk plan, hva handler dette karaktertrekket og en slik adferd om.

Kanskje handler det om et samlerinstinkt som ligger betinget i oss som et resultat av evolusjonær tilpassning, på samme måte som ekorn og andre gnagere samler seg nøtter og lagrer opp mat for vinteren.

Dette er en et naturlig instinkt som gjerne kommer til uttrykk hos folk som har vokst opp under trange økonomiske forhold, med mangel på ting og materielle goder, slik sett er det ikke så rart å finne en slik adferd hos eldre mennesker og folk som tilhører de økonomisk underpriviligerte i samfunnet.

Samtidig tror jeg vårt begjær etter materielle goder og ting handler om noe annet, som kanskje går enda dypere, og som er et uttrykk for det som på teologiens språk kalles arvesynden. Slik jeg forstår myten om syndefallet så dreier den seg ikke om en historisk hendelse en gang i urtiden med Adam og Eva som historiske personer, jeg tror denne fortellingen peker på de grunnleggende betingelsene for menneskelivet og som alle mennesker har til felles.

Arvesynden handler slik jeg forstår det om erfaringen av en brist, en mangel i våre liv, som fører til lengselen etter det som lover å gjøre oss hele som mennesker. I myten om syndefallet kommer dette til uttrykk gjennom begjæret etter frukten fra kunnskapens tre, som lover Adam og Eva at de skal bli som Gud, altså at de skal åpne perfeksjon og helhet. Det er dette jeg tenker slår inn på dager som Black Friday, i møte med tingene, vekkes begjæret og lengselen etter objekt som på et plan lover oss lykke og helhet som mennesker.

Selvsagt vet jeg at å kjøpe en ting ikke gir meg helhet og lykken som menneske, men på et underbevisst plan virker disse kreftene likevel i oss, og jeg tror det er dette som ligger bak konsumerismen, som vi tydelig ser utspille seg på Black Friday. Spørsmålet er ikke å kjøpe eller ikke kjøpe, men om vi avslører de falske løftene som gis oss gjennom konsumerismen, og om vi er fri til å la være å følge begjæret etter ting.

Det finnes gode etiske grunner for å kjempe mot konsumerisme og begjæret etter ting, ikke minst i forhold til miljøet og økologisk bærekraft. Samtidig er det også slik at det finnes en grad av moralisme og følelse av moralsk overlegenhet i å ta avstand fra Black Friday, og dette kan også sees som et utslag av arvesynden, men det er en annen sak.

Read Full Post »

Older Posts »