Barneøyne

hvem kan se inn i barneøyne

og si at det ikke finnes en himmel

slekter kommer og slekter går

men så lenge det finnes barneøyne

vil døden alltid tape

en åre av skyld

det renner en åre av skyld

gjennom min sjels gruveganger

en åre av angst og selvforakt

der mitt liv står skrevet

i disse gruveganger

treller jeg fra morgen til kveld

men her finner jeg også min skatt

en renne av gull

blant all min skyld

som skinner

i sjelsens mørke natt

livet jeg fikk

hva var det

du tegnet i støvet

da alle gikk

hva var det

du hvisket

da jeg møtte blikket ditt

jeg kan ikke huske

ordene

bare minnes

den vår du skapte

og det livet jeg fikk

da du ble stående

mens de slapp steinene og gikk

bak forhenget

vil du se hvem jeg er

bak disse ord

som jeg ikler meg for deg

kom nærmere

kom nær

så du selv kan dra bort forhenget

og tre inn

for mitt alter

avtrykk

hvem er jeg

foruten den vekt

som tynger jorden

og setter avtrykk

der jeg går

dagens mørke

noen ganger

faller mørket

midt på dagen

og det blir kveld

før solen har vandret

over himmelen

mitt liv

av alle de liv

jeg kunne ha levd

er dette mitt liv

min frihet

min dom

min skjebne

en gave i mine hender

mine hender

mitt ansikt

mitt liv

lengsel

jeg lengter

etter å gi slipp

slippe taket

synke

gjennom tid og rom

til jeg når

nullpunktet

der livet

har sin fødsel

I begynnelsen

i begynnelsen

før livet

manifesterte seg

gjennom skapelse

fra kaos

før lyset

spredte seg

gjennom rommet

og ånden

materialiserte seg

i kropper

av støv

før alt dette

er du

tog i natten

det glir et tog

gjennom natten

på vei

mot siste stopp

gjennom landet

glir det frem

med slank og buktet kropp

og livene som bæres med

på vei mot ukjent mål

noen kjemper

noen finner fred

før toget

når siste stopp