Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Kvardagens credo

eg trur på kvardagen
at kvar dag ber i seg ei gåte
som ventar på sin løysing
og leider fram
til ein skjult skatt
under kvardagens skorpe

Ensomhetens sødme

ensomhetens sødme
en tidlig søndags kveld
stillheten i huset
bare lyden av en bil
som kjører forbi
med et liten bevegelse
kan jeg skape en illusjon
av at jeg ikke er alene
men disse bildene av lys
og kunstig fremkalte stemmer
er ingenting annet enn surrogati
for ekte nærhet
derfor våger jeg enda en liten stund
å kjenne på ensomhetens sødme

Frihetens regn

et rensende regn
faller mot min hud
store våte dråper
balsam og salve
frihetens regn
strømmer ned over mine kinn
elveleier i uttørket ørkenhud
jeg kler av meg
naken står jeg
i min sjels rensende regn

Gjennomsikteleg

eg vil leva gjennomsikteleg
som eit brudeslør i vinden
eit glasmaleri i ein katedral
ein strålande sundagsmorgon
eg vil vera klår
som rislande vatn
i ein liten fjellbekk
klår som barneauge
skinnande som solens speglebilete
i blikkstille fjord

Adamah

eg er eit menneske forma av leirjorda
eit kar mellom pottemakarens hender
varsomt tek eg form
men aldri blir eg ferdig
kvar gong eg mister mitt sentrum
startar pottemakaren på ny
i kjærleg tolmod
former leirjorda i sine hender

Hjemsøkt

tankene går i bane
store eliptiske baner
beveger seg med lysets hastighet
vender tilbake
til det punkt
der de hjemsøker meg
holder meg fast

Et sted under regnbuen

et sted under regnbuen
står jeg
lyset brytes gjennom vannet
som faller mot min hud
regnbuens skatt
er ikke skjult i dens ende
skatten er åpenbart
for mine øyne

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.