i mellomrommet

fra et sted
mellom livet og døden
mellom å være og ikke være
betrakter jeg min eksistens
i mellomrommet
i vissheten om
at jeg en dag
skal ta del i den væren
som består i negasjonen
av alt det jeg nå er
den dagen jeg skal bli
den jeg var
før jeg ble født

Hva er sannhet

hva er sannhet

spurte du

og vasket dine hender

du våget ikke

møte hans blikk

av frykt for sannheten

ditt eget svik

løgnen du flyktet fra

da lot de andre ropte

korsfest

morgenkaffe

gi meg en kopp kaffe

men la det være kokekaffe

med grut i bunnen av koppen

som jeg kan få i munnen

og må spytte ut

ikke gi meg presskanne –

espresso- eller filterkaffe

iallfall ikke kaffe

fra en ugudelig kapsel

jeg vil leve livet uten filter

så gi meg en kopp

kokekaffe

med grut i bunnen

Kraften fra et ord

Kraften fra et ord
kan bryte vei
gjennom frossen jord
kan sprenge bort alt
som hadde satt seg fast
kan løfte bort
den tyngste last
kraften fra et ord
kan velte alle skogens tre
selv den sterkeste
kan det bøye i kne

tørst

jeg drikker av mange kilder

for å stille min tørst

fra oaser med kilder

i en ødemark

av flimrende bilder

og luftspeilinger

hver kilde roper til meg

jeg er den eneste

bare jeg kan stille din tørst

men ingen brønn

kan romme hele sannheten

så jeg fyller munnen

og vannflasken

før jeg går videre

i min tørst etter sannhet

og livets vann

Dødstrøtt

trøtt til døden

søvnen sitter i kroppen

i hodet

i øynene

drar meg ned

mot det store dypet

nattens mørke

i dagens lys

dødstrøtt

kjemper jeg

for å våkne

til dagen

Sannhet

den høyeste sannhet

er også den dypeste

den unndrar seg

enhver definisjon

ethvert forsøk på avgrensning

den lar seg ikke fange

av menneskers ord eller erkjennelse

likevel lar den seg fornemme

gjennom følelsen av at det

er noe som er ubetinget

noe som er evig

som transcenderer den verden

der alt er i forandring

der alt er forgjengelig

Hverken fugl eller fisk

jeg er hverken fugl eller fisk

men noe midt imellom

en underlig skapning

som beveger seg sakte

på jordens overflate

hvem vever mine drømmer

en drøm i en drøm

lag på lag

budskap i koder

jeg ikke kan tyde

et hemmelig alfabet

med ord jeg ikke kan forstå

hvem vever mine drømmer

hvem trer tråden

dypt i mitt sinn

kanskje jeg kan lage

en drømmefanger

for å fange drømmeren

som skjuler seg for meg

i nattens mørke

utenfor vinduet

å stå utenfor

i kulden

kikke inn vinduet

se dem som sitter der

I det gode selskap

for duket bord

de forsyner seg grådig

sier de rette ordene

ler på de rette stedene

mens de løfter sine glass til skål

for høye dyder og måtehold

å se dem i sitte der

de gode og rettferdige

med de rette meninger

og sin rette tro

de privilegerte

som aldri har kjent

hvordan det er å stå utenfor

med skitne sko